Hege Knudmoen (venstre) og Hilde Forfang, SePU, Høgskolen i Hedmark

Hege Knudmoen (venstre) og Hilde Forfang, SePU, Høgskolen i Hedmark har fulgt Lillehammer kommunes arbeid med rutiner for kvalitetssikring av spesialundervisningen. De opplevde det som en krevende, men god prosess.

Godt, systematisk samarbeid mellom skolen og PPT er grunnlaget for Lillehammerskolens rutiner for å kvalitetssikre spesialundervisningen. Elevens læringsutbytte står i sentrum. Vi oppfordrer andre kommuner til å la seg inspirere av dette arbeidet!

Lillehammerskolens rutiner for kvalitetssikring av spesialundervisningen er resultat av et grundig utviklingsarbeid der Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har vært en viktig støttespiller. Utgangspunktet for arbeidet var et ønske fra Lillehammerskolen om en mer inkluderende undervisning gjennom å heve kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet.

Klare punkter for gjennomføring og ansvarsfordeling

Rutinebeskrivelsen for spesialundervisning for Lillehammerskolen tar utgangspunkt i Opplæringslovens kapittel 5 og Utdanningsdirektoratets veiledninger om tidlig innsats. Kvalitetsrutinene er delt i seks faser:

  • Fase 1: Førtilmelding og utredning
  • Fase 2: Tilmelding til PPT
  • Fase 3: Sakkyndig vurdering
  • Fase 4: Vedtaksfasen
  • Fase 5: Planlegging og gjennomføring
  • Fase 6: Årsmelding

Hver fase er beskrevet i rutinene med klare punkter for gjennomføring og ansvarsfordeling. I arbeidet brukes en pedagogisk analysemodell som er kjent for både ansatte i skolen og PPT. Det er utarbeidet en oversikt over relevante kartlegginger samt laget maler for pedagogisk rapport, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for spesialundervisning som ligger som vedlegg til rutinene.

Lillehammerskolen har gitt grønt lys for at rutiner og rutinebeskrivelse publiseres på SePUs nettsider slik at andre kan dra nytte av arbeidet (se nederst i artikkelen). Vi håper dette kan gi inspirasjon og ideer til andre kommuner som ønsker å videreutvikle og kvalitetssikre sitt arbeid på dette området.

Kartleggingshjulet er en del av kvalitetsrutinene Lillehammer kommune har utarbeidet og tatt i bruk.

Kartleggingshjulet er en del av kvalitetsrutinene Lillehammer kommune har utarbeidet og tatt i bruk.

- En skoleeier med tydelige forventninger

Å utarbeide og implementere rutiner for kvalitetssikring av spesialundervisning var et av tiltakene i utviklingsprosjektet «Med rom for alle». Hege Knudsmoen fra SePU fulgte og bisto Lillehammer kommune gjennom prosessen.

- Det har vært godt å samarbeide med en skoleeier som hadde tydelige forventninger til arbeidet og tok en aktiv rolle i utarbeidelsen av rutinebeskrivelsen, forteller Knudsmoen. - Det ble satt ned en arbeidsgruppe der alle deltakere i den spesialpedagogiske tiltakskjeden var representert, det vil si skoleeier, PPT, rektor, spesialpedagog og kontaktlærer.

Arbeidsgruppen fikk et tydelig mandat fra skoleeier der oppgaver og tidsplan med milepæler var godt beskrevet. Knudsmoen framhever også at skoleeier forankret rutinebeskrivelsen for spesialundervisning i ledergruppen for skolene i møter og arbeidet systematisk med implementeringen.

Krevende, men god prosess

Hilde Forfang, som nå jobber på SePU, var rådgiver på skolekontoret i Lillehammer kommune da dette systemet ble planlagt og utarbeidet, og hun fikk lederansvar for denne delen av prosjektet. Vi spurte henne hvordan hun opplevde prosessen.

- Prosessen var krevende, men god. Krevende i form av at det var nødvendig å avklare ansvar, roller og forventinger mellom PPT og skole, sier Forfang. Underveis kom det opp store spørsmål som: Når går en elev fra tilpasset opplæring til spesialundervisning? Hva er det ordinære opplæringstilbudet på skolene?  

Forfang framhever følgende punkter som viktige for at det ble en god prosess:

  • Jevnlige og målrettede møter.
  • En «håndplukket» arbeidsgruppe med kunnskap om og interesse for fagfeltet og med nærhet til praksisfeltet på ulike nivåer. Dette gjorde at det ble jobbet mellom møtene i form av innhenting av informasjon og kunnskap og utprøving i praksis. Deler av rutinene ble pilotert på skoler som var representert i arbeidsgruppen.
  • Tilgangen på forskningsbasert kunnskap underveis.

Tett samarbeid mellom partene og et eksternt blikk på prosessen

Hilde Forfang trekker fram følgende punkter som var viktig fra kommunens ståsted for å lykkes:

  • Et tydelig mandat fra skoleeier forankret i prinsippet om en inkluderende opplæring med en bred tilnærming til tilpasset opplæring.
  • Et tett og godt samarbeid mellom PPT-leder og skoleeier.
  • Arbeidsgruppens sammensetning i forhold til interesse for feltet, legitimitet og forankring i praksisfeltet.
  • Tilgang på forskningsbasert kunnskap og et eksternt blikk på prosessen, noe Lillehammer kommune fikk gjennom samarbeidet med SePU.
  • Stor takhøyde i arbeidsgruppa: rom for diskusjoner, uenighet, utprøving og å løfte fram god praksis fra skolene.
  • Translatørkompetanse: Det betyr at «aktører både på tilbuds- og mottakssiden oversetter praksiser og ideer i skolefeltet, at oversetterne og oversettelsen bidrar til å definere innholdet og at de dermed også kan være avgjørende for utfallet, det vil si for i hvilken versjon og i hvilken grad praksiser og ideer blir implementert, og for hvilke eventuelle effekter de får» (Røvik, Eilertsen, & Furu, 2014, s. 41-42). Utfordringen i et forbedringsarbeid består blant annet i å oversette forskning, gode resultater eller praksiser fra bestemte virksomheter slik at de kan gjenskapes eller komme til nytte som en inspirasjon i eget forbedringsarbeid.
  • Ledelsen bør gi rom for drøfting, men samtidig sørge for framdrift i arbeidet. Ledelsen må fordele arbeid underveis i prosessen og fatte beslutninger.
  • Det bør nedsettes referansegrupper der skoleledere og PPT er med.
  • Kommunen viderefører pedagogisk analyse gjennom videre innsats for barne- og ungdomstrinn i utvikling.

Målet er godt læringsutbytte for alle elever

Til kommuner som ønsker å etablere liknende systemer har Hilde Forfang og Hege Knudsmoen følgende råd å gi:

Utdanningsdirektoratet veileder for spesialundervisning har vært et viktig utgangspunkt for utvikling av rutinebeskrivelsen for Lillehammerskolene. Det ble satt av tid til å prøve ut alle deler av rutinebeskrivelsen før alle skolene skulle implementere den. Det var viktig å lage et funksjonelt verktøy for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske tiltakskjeden i alle ledd uten ytterligere å byråkratisere saksgangen.

Arbeidet er helt avhengig av et tett samarbeid mellom skoleeier og PPT. Arbeidet må forankres hos skoleeier og inngå som en del av kommunens kvalitetssystem og målet må være å få på plass et system som sikrer alle elever et godt læringsutbytte. Det er viktig å analysere nåsituasjonen for å avklare utviklingsbehov. Tiltakene må defineres med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap! Det er også nødvendig å sørge for at det ligger et ønske og en forståelse om inkluderende opplæring til grunn før et slikt omfattende arbeid, en bred forståelse av tilpasset opplæring.

Lillehammer kommunes rutiner og rutinebeskrivelser:

Lenker:

Publisert: . Sist endret: .