HH-professor opponerer i Paris

Professor Lars Anders Kulbrandstad.

26. november 2016 er det disputas ved Sorbonne-universitetet over en avhandling som handler om sider ved språksituasjonen i innvandrertette bydeler i Oslo. Professor Lars Anders Kulbrandstad ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap er medlem av bedømmelseskomiteen. Avhandlingen er skrevet på fransk, og disputasen foregår også på fransk.

Nye trekk i uttale og grammatikk

Innvandringen til Oslo i løpet av de siste tiårene har forandret hovedstaden demografisk, og i dag har ca. 30 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Man regner med at det snakkes mer enn 200 forskjellige språk i byen. Samtidig skjer det en påvirkning på norsk, særlig i flerkulturelle ungdomsmiljøer, der det har utviklet seg måter å snakke på som ikke bare er preget av bruk av ord fra en rekke innvandrerspråk, men også nye trekk i uttale og grammatikk.

Dette har språkforskerne selvsagt interessert seg for. Hittil har det først og fremst vært norske lingvister som har drevet forskning på feltet, men nå har franske Sarah Harchaoui skrevet avhandlingen «Pratiques stylistiques hétérogènes. Analyse et réception des discours en milieu urbain contemporain norvégien» (Heterogene stilistiske praksiser. Analyse og tolkning av diskurser i et urbant miljø i dagens Norge), som hun om noen dager skal forsvare offentlig ved Université Paris-Sorbonne.  

Materialet til avhandlingen er hentet fra opptak av intervjuer med 41 ungdommer fra tre bydeler på østkanten i Oslo og av samtaler mellom de samme ungdommene. Det ble samlet inn i forbindelse med et større sosiolingvistisk prosjekt i Oslo, Bergen og Trondheim kalt «Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer (UPUS)», som pågikk i perioden 2005 – 2009.

 

Identitetskonstruksjon og gruppetilhørighet 

Et sentralt poeng i studien er at trekk ved grammatikk og ordforråd som gjerne oppfattes som avvikende og mangelfulle, har å gjøre med identitetskonstruksjon og markering av gruppetilhørighet snarere enn å være utslag av sviktende språkferdighet. Doktoranden konkluderer med at språkbruken som det her dreier seg om, ikke lenger er «innvandrernorsk», men rett og slik det er mer og mer vanlig å snakke på «den nye Østkanten». Et spørsmål som videre forskning vil søke å besvare, er hvorvidt språktrekkene det er tale om, vil feste seg og bli en del av framtidens norsk. 

 

Her kan du lese mer om disputasen

Publisert: . Sist endret: .