Hedret for uteskoleforskning

Å etablere en nær forbindelse mellom skolens innhold og arbeidsmåter og den ytre virkelighet, slik den framstår utenfor klasserommets og bøkenes teoretiske verden, og slik uteskole er et bidrag til, vil derfor ha en viktig funksjon i en skole som skal danne barn og unge til hele mennesker og ruste dem for morgendagens samfunn, mener professor Arne Jordet ved Høgskolen i Hedmark. (Bilde: natursekken.no)

Professor Arne N. Jordet ved Høgskolen i Hedmark er tildelt danske UdeskoleNets ærespris for 2016 for sin banebrytende forskning og sitt arbeid med uteskole i Skandinavia. 

arne jordet

Professor Arne N. Jordet

UdeskoleNet er et nasjonalt pedagogisk nettverk i Danmark, som ble etablert i 2006, og som består av skoler, lærere, skoleforskere, organisasjoner og andre som arbeider for uteskole i Danmark. I forbindelse med nettverkets 10. årsmøte 26. oktober 2016 besluttet nettverkets styre å dele ut en 10 års jubileums-hederspris. Denne prisen gikk til professor Arne N. Jordet ved Høgskolen i Hedmark.

I sin begrunnelse for prisen skriver juryen blant annet:

"Modtageren af denne enestående æres-jubilæums-hæderspris har været den mest betydningsfulde didaktiker i forbindelse med udviklingen af udeskole. Som et fjeld af viden og indsigt har modtageren været med til at starte den danske udeskolebevægelse, og lagt det pædagogiske og didaktiske grundlag ud for alle os, der siden tog tanken op. Samtidig har modtageren været en venlig og åben samarbejdspartner, som på tværs af Skagerrak hele tiden selv har arbejdet på at knytte det nordiske forsknings- og formidlingsmiljø sammen, og forene kræfter og viden."

Med prisen følger det et et epletre, diplom og heder og ære. 

Hva er uteskole?

- Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet, forklarer professor Jordet. 

Uteskole etablerte seg som undervisnings- og arbeidsmåte i norsk skole rundt årtusenskiftet, og har siden hatt en sentral plass i skolen, ikke minst som et resultat av forskningen til Arne N. Jordet. Gjennom sin forskning har han bidratt til å forankre uteskole i pedagogikken, og gjennom sin doktorgradsavhandling i 2007 og den påfølgende boka «Klasserommet utenfor – tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom» i 2010 kom tenkningen inn som pensum i lærerutdanningene på universiteter og høgskoler, blant annet i Danmark, hvor tenkningen har fått gjennomslag i skole og lærerutdanning.

- Uteskole skaper flere innganger til kunnskap og læring, og det styrker elevenes motivasjon for læring. Læring må i langt større grad basere seg på et pedagogisk helhetsperspektiv hvor sanselighet, kroppslighet, kreativitet og følelser får sin naturlige plass i samspill med de kognitive funksjonene. Alle elever vil ha glede av dette, mener Jordet.

Den naturlige skolesekken

I dag er uteskole en integrert del av Den naturlige skolesekken som er et skoleprosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet og Miljø- og klimadepartementet (siden 2009). Inneværende år er 150 skoler involvert i dette prosjektet. I Hedmark deltar Hamar katedralskole, Romedal ungdomsskole, Trysil montessoriskole, Storhamar skole og Vestad skole med prosjekter. 

- Det er ikke gjennomført forskning de siste årene som viser hvilket omfang uteskole har, men arbeidsmåten er godt kjent i norsk skole.  Det er godt grunnlag for å hevde at uteskole har stor utbredelse og foregår i større eller mindre grad ved en lang rekke skoler over hele landet, sier Jordet. 

Større potensial

Professoren mener det likevel er behov for mer bruk av uteskole i Norge. 

- Uteskole er en elevaktiv, praktisk og handlingsbasert arbeidsmåte som utfordrer skolens stillesittende og klasseromsbaserte undervisningstradisjoner, og som forskningen viser, i alt for stor grad henviser elevene til en passiv mottakerrolle i læreprosessen. Lærerne og skolene har derfor liten erfaring i å flytte undervisning ut av klasserommet – på tross av at læreplanen sier at det skal gjøres, og alt vi vet om læring tilsier at det er fornuftig, sier professoren.

- I tillegg har ideen om helhetlig dannelse av barn og unge, som er grunnlaget for tenkningen rundt blant annet uteskole, blitt utfordret av en pedagogisk og skolepolitisk nyorientering hvor testing av elevene på målbare og smale kunnskaps- og ferdighetsområder tillegges stor betydning. Dette testregimet har mange uheldige sider, deriblant at det blir mindre tid til alternative pedagogiske metoder for å gjøre elevene motivert og engasjert for skolearbeidet, mener Jordet. 

Må motivere og engasjere

Dette er et gammelt problem i skolen, og den kjente skoleforskeren John Hattie omtaler dette som ‘the engagement problem in school’ og det kommer til uttrykk ved at «Altfor mange elever er fysisk til stede, men psykisk fraværende”, som han uttrykker det. Dette kommer til overflaten i et høyt frafall i videregående skole, som er et stort og mye omtalt samfunnsproblem, både nasjonalt og internasjonalt. 

- Vi mangler forskning som kan si om norske skoler som satser mye på uteskole i større grad lykkes med å holde elevene motiverte og engasjerte, innrømmer Jordet. Forklaringen på det er rett og slett at nesten all skoleforskning har vært og er knyttet til klasserommet. På tross av dette tilsier likevel alt vi vet om læring at uteskole med god kvalitet vil skape både et bedre læringsmiljø og det vil fremme elevenes faglige læring og helhetlige dannelse, avslutter Jordet.

Vi gratulerer Arne N. Jordet med hedersprisen fra UdeskoleNets!

 

 

Publisert: .