(illustrasjonsbilde: colourbox.no)

Kikkhullsmetoden for operasjon av arrbrokk i organ-transplanterte pasienter virker å være like effektiv og sikker som i normalbefolkningen, dette viser en kohortstudie med 3 års oppfølgning etter operasjon i Norge.

Arrbrokk er en svakhet i bukveggen etter operasjon, der fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Arrbrokk kan være store og små å gi både kosmetiske og funksjonelle problemer, som tarmslyng, smerter og sår i huden. Problemet er stort idet opp mot 1 av 5 som er operert i bukhulen utvikler brokk i arret etter operasjonen. De fleste pasienter trenger en ny operasjon for å lukke denne defekten.

Immunsuppressjon

Pasienter operert med nyre- eller lever-transplantasjon har forhøyet risiko for arrbrokk, da de får medisin som demper immunforsvaret for at organene ikke skal avstøtes av vertskroppen, men samtidig også demper dannelsen av sterkt arrvev. På grunn av transplanterte pasienters nedsatte immunforsvar og derav økte risiko for infeksjon i operasjonsarr, har man vært tilbakeholdende med å bruke kunstnett på disse pasienter og nøyet seg med å sy sammen hullet uten forsterkning. Det har medført et stort antall tilbakefall av brokk.

Operasjon

Moderne teknikk for operasjon av arrbrokk inkluderer bruk av et forsterkende nett, som festes til bukveggen og støtter det naturlige vev. Disse nett er som regel laget av polypropylene (nylon) eller polyester, som ikke nedbrytes i kroppen. Brokk i bukveggen opereres enten som en tradisjonell åpen operasjon med oppskjæring av det gamle arret, lukking av hullet, samt innsying av et forsterkende nett bak musklene. Metoden er effektiv, med et tilbakefall på ca. 10 %, men det er risiko for betennelse i såret og i noen tilfeller må nettet opereres ut igjen. Alternativt kan det anvendes en kikkhullsmetode, der man unngår den store åpningen, men det forsterkende nett legges da helt inne i bukhulen – og må derfor være behandlet på innsiden for å unngå sammenvoksninger mot tarmene. Kikkhullsmetoden har vist seg å være gunstig på flere måter: pasienter er innlagt i kortere tid etter en kikkhullsoperasjon, men det mest vesentlige er at risikoen for infeksjon er mindre. Samtidig har metoden vist seg å være like effektiv som den åpne metoden på brokkdefekter under 10-15 cm.

Studiens formål og metode

Med studien ønsket vi å undersøke om kikkhullsmetoden for operasjon av arrbrokk er effektiv og med akseptabelt komplikasjonsomfang også hos pasienter som er organtransplantert. For å gjøre dette ble 31 transplanterte pasienter og 70 «normale» pasienter med arrbrokk inkludert i en prospektiv behandlingsstudie med standardisert operasjon med kikkhullsmetoden. Alle pasienter ble fulgt opp i 3 år etter operasjon og komplikasjoner og tilbakefall av brokk ble registrert. Pasientene ble operert på 3 sykehus: Transplantasjonskohorten på Rikshospitalet, og de «normale» pasienter på Ullevål og Gjøvik sykehus. En slik prospektiv studie med kontrollgruppe er ikke tidligere offentliggjort.

Resultat

Gjennomsnittlig alder og kroppsmasseindeks var den samme i de to gruppene, men det var ulik kjønnsfordeling. Vi fant mindre arrvevsdannelse i bukhulen hos de immunsupprimerte pasienter. Brokkene var også større i denne gruppen og disse pasienter var innlagt i lengre tid etter operasjonen. Seromdannelse, som er ansamling av væske under såret/i brokkhulen etter brokkoperasjon, er et stort problem ved åpen kirurgi, med hyppige infeksjonsproblemer. I vår studie var det færre tilfeller av seromdannelse i den transplanterte gruppen – og ingen infeksjoner i noen av gruppene. Det var ikke forskjell i tilbakefallsraten mellom gruppene (9.7% vs. 4.2%, p=0.4). Derimot var det en tendens henimot større andel pasienter med frembuling av nett gjennom den tidligere defekt i den immunsupprimerte gruppen – en situasjon der nettet fortsatt holder mageinnholdet på plass i bukhulen, men tyter litt frem – som også kalles pseudo-brokk. Denne tilbøyelighet tilskriver vi dels at gruppen hadde større brokk enn kontrollgruppen, men også at de danner mindre sterkt bindevev. Dette var mest uttalt blant menn, men denne kjønnsforskjell er ikke rapportert tidligere. I studien var pasientene også tilfeldig fordelt til å lukke defekten eller ikke – og ved å lukke defekten så vi en tilbøyelighet til mindre risiko for dette pseudo-brokk.

Anbefalinger

Basert på resultatene anbefaler vi kikkhullskirurgi som den foretrukne metode ved operasjon for arrbrokk hos dem med transplantasjon. De store problemer med infeksjon synes eliminert sammenlignet med den åpne metode, og et tilbakefall på under 10% er svært tilfredsstillende i denne gruppen.

 

Artikkel

Lambrecht JR, Skauby M, Trondsen E, Vaktskjold A, Oyen OM. Laparoscopic repair of incisional hernia in solid organ-transplanted patients: The method of choice?Transpl Int. 2014 Mar 31. doi: 10.1111/tri.1232.

 

Les hele artikkelen her

Publisert: .