Vinter på Evenstad

Strenge forskningsetiske regler skal sikre at ulike interesseparter kan ha tillit til forskningen som bedrives blant annet på Campus Evenstad. 

I denne kronikken, som er en oppfølging av "ulvekaffen" på Evenstad, forklarer dekan Harry P. Andreassen og nestleder Kristin Gangås på Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag hvorfor både ulvetilhengere og ulvemotstandere kan ha tillit til forskningen som bedrives på Evenstad. 

Av: Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås, dekan og nestleder Høgskolen i Hedmark, Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad og Blæstad

 

I følge forskning.no er det tre forskningstema som provoserer befolkningen: Kjønnsforskning, og forskning på religion og rovvilt. Det stilles stadig spørsmål ved habiliteten til disse forskerne og deres forskningsresultater blir dratt i tvil, innimellom til det ekstreme, slik at forskeren selv eller miljøet forskeren kommer fra blir trakassert.

Tilsettingsprosesser

Harry-P-Andreassen

Dekan Harry P. Andreassen

På den nylig avholdte ulvekaffen på Evenstad ble det stilt spørsmål ved våre tilsettingsprosesser. Hvordan kan vi finne på å ansette medarbeidere som i sitt privatliv er klart tilhengere av ulv? Det er minst tre tema som aldri er del av en intervjuprosess ved tilsettinger og det er holdninger til religion, rovvilt, eller politikk. Kjønn kan bli en sak hvis to kandidater står noenlunde likt. Da kan kjønn avgjøre hvem vi velger. Det er ganske interessent at det er de samme forskningstema som provoserer som selvsagt ikke er en del av tilsettingsprosessen. Ingen vil ha et samfunn hvor vi velger kandidater utfra holdninger. Hvem skal da velge hva som er «riktig» holdning? Selvsagt kan vi ikke ta hensyn til holdninger og hva våre medarbeidere ønsker å engasjere seg i på fritiden i tilsettingsprosesser.

Alle som ansettes på vår høgskoleavdeing ansettes ut fra to klare kriterier; 1) faglige kvalifikasjoner og 2) at de må ha fast arbeidssted på Evenstad eller Blæstad. På Evenstad jobber erklærte ulvemotstandere som ikke vil ha ulv i Norge, ansatte som ikke er opptatt av ulv i det hele tatt, og ansatte som vil ha ulv i Norge. Vi har ansatte som er jegere, og ansatte som ikke jakter, ansatte som er for og i mot blyammunisjon, ansatte som er imot fangst og slipp av fisk og ansatte som er ihuga fluefiskere. Slik sett tror vi nok våre 70 ansatte på Blæstad og Evenstad er et godt snitt av befolkningen.

Underviser i naturoppsyn - må følge loven

På ulvekaffen ble det også stilt spørsmål ved varslinger av mistanke om miljøkrimininalitet. Vi underviser i naturoppsyn på Evenstad. Våre studenter kan få begrenset politimyndighet gjennom å ta våre kurs i naturoppsyn. Hva betyr vår utdannelse om ikke vi i jobbsammenheng meldte fra om våre mistanker og svarte ærlig på spørsmål fra politiet? Men selv om vi varsler om mistanker til kriminalitet er det opp til påtalemyndighetene å ta saken videre.

Forskere kan ikke jukse

Kristin-Gangås_web

Kristin Gangås

Her i regionen er helt klart forskning på rovvilt noe av det som provoserer mest. Mange har ikke tillit til våre forskere som jobber med ulv. Tilsvarende ser vi mistillitt til våre forskere som ser på bruk av blyammunisjon. På en måte er det ikke så rart for vi lever i en region som har lange og sterke tradisjoner knyttet opp til bruk av skog og utmark, og til jakt. Mange føler at sin hverdag er truet som et resultat av våre forskningsresultater. Og det er helt greit å stille spørsmål ved våre resultater, men det å påstå at vi er uredelige, at vi jukser med tall eller at vi er forhåndsinntatte er å gå for langt.

Våre forskere lever etter strenge forskningsetiske regler. Det å bli tatt i juks i forskningen har store konsekvenser med oppsigelser og tapt forskerkarriere. På grunn av kontroversene med denne type forskning så er faktisk våre rovviltmedarbeidere noen av de som er mest etterretterlige når det blant annet gjelder antall ulv.

Økologien er ingen eksakt vitenskap. Tvert i mot er det store usikkerheter rundt alle de tall økologer presenterer.  Men hvis man ser på de ulverapportene som kommer ut årlig fra Høgskolen i Hedmark så er usikkerheten rundt antall ulv svært liten. Det er selvsagt fortsatt usikkerheter, men vi kan love dere at det jobbes knallhardt for å få eksakte tall på antall ulv og hvor de oppholder seg. Det er få, eller ingen, forskningsprosjekter i verden som har så detaljerte og nøyaktige data på en rovviltbestand som Skandulvprosjektet.

Bli flinkere til å formidle forskning

Det er vi stolte av. Vi er stolte av det, og at vi har forskere som tør å stå fram og informere om sine forskningsresultater. Men som det kom fram på ulvekaffen må vi bli flinkere til å kommunisere vår forskning på en mindre provoserende måte samtidig som vi er helt åpne om våre forskningsresultater og usikkerheten rundt disse. Dette skal vi jobbe med framover og vi har allerede søkt om midler for å undersøke hva det er ved vår kommunikasjon som provoserer. Vi ønsker å bli bedre og vi ønsker hjelp fra dere som leser dette om hvordan vi kan bli bedre til å kommunisere vår forskning. Og så fortsetter vi å søke midler for å undersøke det som ble etterspurt på ulvekaffen: Hvordan det er å leve innenfor et ulverevir. Husk at vi skal være en regional aktør innen bruk av biologiske ressurser. Konflikten med rovvilt, sauenæringen og jakttradisjoner er selvsagt noe vi da må forske på, i tillegg til all annen forskning på avdelingen innen jordbruk, skogbruk, høsting av vilt og fisk, og økologi generelt.

Tusen takk til alle dere som møtte og bidro til ulvekaffen, og vi ønsker dere alle hjertelig velkomne til mer dialog og ny ulvekaffe på vårparten.

 

Publisert: .