Spennende utvekslingsmulighet til Sudan

Nina Voss, psykiatrisk sykepleier fra Oslo har nå vært ved Ahfad i 9 måneder. 

Høgskolen i Hedmark har partnerskapsavtale med det velrennomerte Ahfad University for Women i Sudan om utveksling av fagpersoner innenfor rammen til Fredskorpsets helseutviklingsprogram. Nå utlyses et nytt utvekslingsoppdrag på 6 - 13 måneder som fredskorpsmedarbeider i Khartoum.

Samarbeidet med Ahfad University for Women kom i stand i forbindelse med Terningen Nettverk sitt arbeid med et kompetansesenter for helhetlig kriseoppfølging. Professor Lars Lien, som er ansatt som fag- og forskningsleder for området ved Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark, har også ansvaret for traumeprosjektet i Sudan. Det treårige prosjektet går ut på å bygge opp kompetanse på oppfølging, veiledning og utdanning innen traumer, gjennom gjensidig utveksling av forskere og lærere. 

 

Nina Voss, psykiatrisk sykepleier fra Oslo har nå vært ved Ahfad i ¾ år og deler her noen opplevelser og erfaringer fra sitt utvekslingsoppdrag:

Enorme utfordringer

Sudan er et land som strever på alle tenkelige måter, strukturelt, økonomisk og politisk. Det er et samfunn som på mange måter er svært isolert og kontrollert fra andre, samtidig som de har lang historie med innblanding fra både mangfoldige kolonimakter og hjelpeorganisasjoner på mye godt og mye vondt. Det er et folk som de siste 10 år har blitt kneblet og fått forverret sin frihet og vekst – og det er mange ildsjeler og idealister som jobber for at landet skal komme på rett kjøl igjen. Utdannelse blir enormt verdsatt!

Ahfad University for Women som er et 3. generasjons familieforetak på idealistisk grunnlag med godt rennommé i hele Afrika, og som rommer rundt 7000 studenter. De strever med å rekruttere kompetanse og med å beholde sine ildsjeler, fordi mange søker enten ut over landegrensene eller til bedre betalte jobber. 

Om jobben

Traumesenteret (ATTTC) – Ahfad Trauma Treating Training Center - ble dannet i 2012, og det sier seg selv at de fortsatt er i oppstartfasen. Her skal det foreleses, veiledes og behandles, inntak skal vurderes, retningslinjer lages – samt programutvikle systemer og dokumentasjon. Det skal være regelmessig intern og ekstern undervisning, avholde teammøter, opprettholde forbindelser både nasjonalt og internasjonalt, og forskes. Her er det vi kommer inn, vi skal øse ut noe av våre erfaringer og ideer. Spesielt er våre kliniske erfaringer ettertraktet. Det er mangel på praksisplasser og det kan til tider være vanskelig å sondere terrenget - hvem er hvem og hvem har ansvar for hva?

Min rolle har hovedsaklig bestått i å bidra med forelesninger rundt behandlingsplan, praktiske rollespill, øvelser rundt psykoedukasjon og CBT teknikker rundt angst, suicidalitet, generell traume stabilisering og noe innføring rundt dissosiative lidelser. I tillegg er jeg tilstede ved senteret og deltar i faglige diskusjoner, er veileder for staben ad hock rundt konkrete pasientsaker, og jeg har fulgt opp 2-3 engelsktalende pasienter med forskjellige diagnoser.  Jeg har sågar foretatt et par hjemmebesøk, noe som er fullstendig upløyd mark i Afrika – dette vil de ha mer av!

Tøft i starten

Helt til å begynne med føltes det ensomt, men etter som tiden går øker den sosiale radiusen. Fredskorpset er i en særstilling fordi vi kommer tettere inn på sundaneserne. Dette kan være tøft, men er også gull verdt. Sudanere er generelt utrolig vennlige og generøse, de sier simpelthen at de elsker oss. De liker folk som kommer utenfra og har ingen negative motforestillinger til våre agendaer. Ellers blir man kjent med utrolig mange flotte mennesker fra alle verdens hjørner fra utallige NGO’er. Folk er lite selvhøytidelige og svært inkluderende. Man møtes som regel ute på restauranter over en middag, innimellom er det noen kulturbegivenheter. En gang i måneden blir vi invitert til bade- og grilldag på den norske ambassaden.

Sudan_pyramoder

Det er flere severdigheter utenfor Khartoum med for eksempel eldgamle pyramider som kan oppleves på kameltrekk.

Bolig og økonomi

Universitetet ligger i Omdurman, men jeg har valgt å bo i Khartoum, som ligger på den andre siden av Nilen. Jeg blir plukket opp og fraktet hjem hver dag av en av universitetets busser og sjåfør, sammen med andre som bor på samme rute. Mange som jobber på universitetet bor i Khartoum, denne reiseveien tar rundt 3 kvarter, avhengig av trafikken. 

Det er veldig rimelig å bo her, det er nesten ikke noe å bruke penger på. Et sudansk pund tilsvarer omtrent en norsk krone. Mat, restauranter, transport er utrolig billig. Det man i så fall vil bruke penger på er å ta seg en god ferie.

Varmen er en utfordring, man blir sliten på en annen måte, etter endt arbeidsdag vil de fleste bare hjem, det er kortere arbeidsdager enn hjemme. Det skal ikke legges skjul på at gradestokken ofte kryper opp til 45 ++. Først nå i løpet av januar har det blitt vinter, noen ganger faktisk ganske kjølig på morgenen og natten. Det er en god AC i leiligheten og det er stort sett det overalt.  Valg av riktige klær er viktig.

Sikkerhet

På mange måter lever man i en slags boble, vel vitende om at det ikke mange mil unna foregår bestialske krigshandlinger (Darfur, Kordofan og Sør-Sudan), samtidig som Khartoum er et av de tryggeste stedene i Afrika og ferdes, det er lav kriminalitet på tross av utstrakt fattigdom. Selv kan jeg gå lange strekninger i bekmørket hjem uten å ha opplevd noe ubehagelig. Selvfølgelig må man bruke sunn fornuft som ellers i verden, for eksempel opptre ordentlig, kle seg riktig og sette seg bak når man tar taxi til og fra sent om kvelden. 

Man må selvsagt være litt ekstra påpasselig med hygiene, de sanitære forholdene er ikke som hjemme. Sørg bare for våtservietter og papir.  Hjemme fungerer begge mine toaletter optimalt og dusjen har godt trykk med varmt vann. Ellers er man jo godt vaksinert. Malariatabletter har jeg ikke tatt. Myggen er heller ikke plagsom, jeg er ellers veldig ømfintlig, man tar med seg litt spray i vesken om man sitter ute om kvelden, som oftest er man barbent i sandaler med lange skjørt eller bukser. 

Anbefales på det varmeste

Jeg anbefaler på det sterkeste å hive seg utpå. Innimellom kan man spørre seg selv om man har noe å bidra med i det store og hele. Svaret er ja! Det er et viktig og verdifullt stykke arbeid på utrolig mange nivåer, ikke minst en unik mulighet for å berike sitt eget liv, ta en pause fra det vante og se andre deler av verden med helt nye øyne – et privilegium som man stadig må minne seg selv om.

 

Publisert: .