Karen Marie Mathisen

Skogbruket produserer ikke like mye mat til elgen lenger, forteller Karen Marie Mathisen. (Foto: Georg Mathisen, forskning.no)

Elgen liker furutopper; ikke kufôr. Hogstavfall, derimot, er godsakene som kan sørge for at elgen ikke spiser ungtrær og skader skogen, mener forskerne på Evenstad. 

Artikkel fra forskning.no

– Mange fôrer elgen med silo fordi de tror det kan redusere beiteskadene. Men det er ikke så enkelt, sier Karen Marie Mathisen ved Høgskolen i Hedmark. Fra Evenstad i Østerdalen forsker hun på skog og elg.

Større skader med silo

– I Stor-Elvdal er det drevet silofôring i over 20 år. Men beiteskadene er høyere enn før selv om det pøses på med siloballer. Det ser ikke ut som silo fungerer til å redusere beiteskader, oppsummerer Mathisen. Silo – gress som gjæres for å holde lenger og kunne spises utover vinteren – brukes først og fremst til fôr for storfe. Andre drøvtyggere får også silo.

Etter at hun tok doktorgraden på hvordan elgbeiting påvirker biologisk mangfold, arbeider Karen Marie Mathisen nå med et prosjekt som bruker naturlig fôr for å hindre beiteskadene. Ifølge skogeierne skader elgen skog for en milliard kroner i Norge hvert år. Forskerne mener at tallene er usikre. Men det dreier seg om store verdier.

Høyt henger de, og gode er de

Naturlig fôr – det kan for eksempel være løvtrær og hogstavfall. Faktisk er furutoppene som egentlig når så høyt at elgen ikke når dem, det beste den kan få.

Furu produserer nemlig forsvarsstoffer som skal gjøre at den ikke smaker så godt. Dessuten forsinker de fordøyelsen til elgen. Men når treet blir høyere enn fem meter, så er toppen godt utenfor rekkevidde for elgen. Dermed er det ikke behov for forsvarsstoffene lenger.

Halvt tannløs

Det er enda en grunn til at elgen er glad i toppen på furuene, forklarer Mathisen:

– Elgen har tenner bare i underkjeven. Det betyr at maten må sitte fast i et tre eller i en haug eller fryses fast i snøen. Da har den en tendens til å foretrekke toppen.

Gran smaker ikke like godt som furu, mener elgen. Noen skogeiere har kommet med bekymringsmeldinger om elg som beiter på gran, også, men det skjer forholdsvis sjelden.

elger-på-jordet

Uutnyttet

Hvis hogstavfallet havner på elgens spisekart, så er det bra for miljøet, også.

– I tillegg til at de store skuddene med mindre forsvarsstoffer øverst i trærne smaker bedre for elgen, så er dette en stor mengde uutnyttet biomasse som vanligvis kjøres ned i bakken eller brukes som underlag for hogstmaskinen. Men hvis det hogges om vinteren, er gjerne ikke kjøresporene så stort problem, så da er det bedre å tilrettelegge hogstavfallet for elgen, sier hun.

Forskerne eksperimenterer med å øke mengden av elgfôr i større områder og sammenligne beiteskadene med kontrollområder der det drives vanlig skogbruk.

Venter på mat

I vinter viste viltkameraer at elgen spiser fôret som settes ut. Hvor mye den bruker det, varierer for eksempel med snødybden der hogstavfallet er tilgjengelig, og med hvor elgtrekkene går. Det viser seg også at hogstavfallet blir bedre utnyttet når hogsten er gjort tidlig på vinteren.

Mer elg

Hun ser at den voksende elgbestanden også er en grunn til at silofôringen ikke har virket. Og ikke minst gjør endringer i jordbruket at det ikke produseres like mye elgmat som tidligere. Med mye elg og lite ungskogareal per elg har mattilgangen gått ned.

– Mange områder har forvaltet elgen uten å tenke på hvor mye fôr som er tilgjengelig, kommenterer hun.

Det kunne høres ut som løsningen er å skyte mer elg, men så enkelt er det heller ikke:

– Fortsatt er problemet at beiteskadene er ujevnt fordelt. Reduseres bestanden, så vil de verste områdene antageligvis ha like mye skader, sier Mathisen.

Løvskog

Et annet tiltak for å få ned beiteskadene er rett og slett å sørge for flere løvtrær mellom furuene. Skal det virke, må skogeierne arbeide sammen. Gjør du det alene, så risikerer du å trekke all elgen til skogen din slik at skadene blir store likevel. Men hvis alle går sammen, gir det elgen mer mat, som igjen fører til færre skadde furustammer.

Mathisen anbefaler også skogeierne å kappe litt høyere når de pleier ungskogen. Grunnen til at elgen foretrekker trær som det allerede er beitet på, er at trær som er skadd, skyter større og mer næringsrike skudd i beitehøyde.

Med andre ord: Når trærne skal kappes uansett, så er det bedre å kappe dem over de nederste grenene enn å sage helt nede ved bakken. Da får de nye skudd som elgen vil ha, og dermed beiter den på de skadede trærne i stedet for å ta dem som skal vokse til å bli tømmer.

Les resten av artikkelen på forskning.no

Der kan du blant annet lese om hvordan forskerne leter etter andre tiltak for å redusere beiteskader på skogen.
Du kan også lese om Obeid John Mahenya som fra Evenstad forsker på beiteskader forårsaket av giraffer på de afrikanske savannene. 

 

Publisert: .