Disputas: Oddgeir Andersen

Den 8. mai forsvarer Oddgeir Andersen sin doktorgradsavhandling ved Campus Evenstad.

Den 8. mai forsvarer Oddgeir Andersen sin doktorgradsavhandling ved Campus Evenstad. Tittelen for avhandlingen er: Hunter characteristics and preferences for harvest control rules

Sammendrag av avhandlingen

Tekst: Harry P. Andreassen

Jakt på rype og hjort, er to av de mest populære jaktformene i Norge. De siste årene har det blitt felt mer hjort enn elg, mens antall felte ryper har sunket kraftig. Begge artene forvaltes gjennom ulike former for reguleringer av jakten. For rypene sin del, er det mest vanlig med begrense uttaket igjennom bruk av dagskvoter eller nedkortinger i jakttiden, mens for hjort er det vanligvis store fellingskvoter per jaktlag. Det felles 6 av 10 hjorter det er gitt fellingstillatelse på, til tross for at jaktsesongen på hjort har blitt betydelig forlenget. For å kunne regulere den voksende hjortebestanden gjennom jakt, må andre, mer effektive reguleringsmetoder tas i bruk. For eksempel ved å legge til rette for økt jaktinnsats eller slippe flere jegere til i løpet av jaktsesongen. Undersøkelser viser at det er grunneier og venner av denne, som fortsatt dominerer i hjortejakta i store deler av landet.

Når det gjelder ryper, brukes også ulike beskatningsreguleringer, uten at man sikkert vet effekten av disse reguleringene. Eksempelvis peker Andersen på at det ikke eksisterer rutiner og ordninger som systematisk evaluerer effekten av de enkelte reguleringsmåtene som benyttes i dag. Han mener at rypeforvaltningen har noe å lære av lakseforvaltningen i Norge. Det gjeldende forvaltningsprinsippet i lakseforvaltningen er å forvalte bestandene etter biologiske referansepunkter. Dette skjer gjennom definerte gytebestandsmål for hvert enkelte vassdrag. Rypejegerne foretrakk årskvoter fremfor dagskvoter.

Andersen har også studert jegernes preferanser til ulike reguleringsformer og effekten av hvordan synet på natur og miljø (målt langs en gradient fra utnyttelsesorientert til opplevelsesorientert) påvirker deres syn på beskatningsreguleringer. Generelt er det slik at aksepten for reguleringer øker med økende grad av miljøorientering og jo yngre jegerne er. Dette henger trolig sammen med at yngre mennesker som jakter kan være mer miljøbevisste gjennom sin utdanning og påvirkning fra omgivelser. De yngre har trolig større aksept og forståelse for behovet for reguleringer, sammenlignet med eldre jegere som vokste opp i en tid da man ikke trodde at jakt påvirket rypebestandene i særlig grad. Samtidig var jaktutøvelsen mer orientert mot matauk før (betydning av fangst var større), enn hva den er i dag.  Blant de yngre jegerne finner Andersen at de rekreasjonsmessige sidene ved jakt tillegges like mye, eller større vekt enn betydningen av god fangst.

For å tilrettelegge jakta på en måte som ivaretar både den fangstorienterte jegeren, men også den mer opplevelsesorienterte jegeren, foreslås det å lage løsninger som ivaretar deres ulike behov. For eksempel kan de mer fangstorienterte rypejegerne ha store kvoter, mot å betale mer for jaktkortet, enn de mer rekreasjonsorienterte jegerne. Dette gjelder for så vidt også for hjortejegerne, hvor mer fleksible løsninger med tanke på størrelsen på – og tidsavgrensningen på kvoten og variable priser gjennom sesongen kan være alternative løsninger for å slippe til flere jegere og øke beskatningsraten.

Disputasen

Disputasen holdes på engelsk og finner sted i låven på Campus Evenstad fredag 8. mai.

Prøveforelesningen starter kl. 11.15, og selve forsvaret kl. 13.15

Tittel for prøveforelesningen er: Sustainable harvest of wildlife populations - theory practice and future

Bedømmelseskomité

Professor Peter Sunde, Århus Universitet (Opponent)

Professor Jani Pellikka, Natural Resource Institute Finland (Opponent)

Professors Christina Skarpe, Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad (PhD komité)

 

Disputasen er åpen for alle

Publisert: .