Høgskolen i Hedmark vil fortsette som selvstendig høgskole

Høgskolen i Hedmark er med sine nesten 8000 studenter store nok til å klare seg videre som selvstendig institusjon også på lang sikt, mener høgskolestyret. 

Høgskolen i Hedmark ønsker å fortsette som selvstendig institusjon i universitets- og høgskolesektoren, men vil samtidig søke forpliktende samarbeid med øvrige institusjoner som kan styrke og videreutvikle høgskolens fagprofil og kvalitet. 

Universiteter og høgskoler fikk i mai et omfattende oppdrag fra kunnskapsministeren. Innen 1. november skulle institusjonene beskrive ønsket strategisk posisjon 2020, vurdere egen kvalitet og robusthet og beskrive hovedgrep fram mot 2020. Institusjonene skulle finne sin posisjon i et landskap med færre institusjoner. Målet er å fremme høyere kvalitet i utdanning og forskning.  Kunnskapsdepartementet skal bruke de ulike innspillene i en stortingsmelding om struktur som skal legges fram til våren. 

-Dette er et oppdrag vi har tatt på største alvor. Vi har jobbet grundig med å vurdere styrker og svakheter ved vår faglige profil, organisering og fremtidige utviklingsmuligheter, og argumenterer for at Høgskolen i Hedmark fram mot 2020 fortsetter som en selvstendig institusjon, sier rektor og styreleder Lise Iversen Kulbrandstad. Samtidig er vi opptatt av å videreutvikle oss, forsterke eksisterende samarbeid, og etablere nye forpliktende samarbeidskonstellasjoner som styrker vår profil og fremmer kvalitet i utdanning og forskning.

Robust størrelse

Med et studenttall som totalt sett nærmer seg 8000, hvorav 6500 er finansiert over statsbudsjettet, har Høgskolen i Hedmark et studenttall som gir grunnlag for en robust institusjonsstørrelse også med tanke på framtidige krav. Høgskolen har de siste årene opplevd positiv vekst i studenttall og en rivende utvikling av kompetanse blant våre tilsatte. I dag har halvparten av de ansatte kompetanse på minst doktorgradsnivå, og vi har mer enn 30 professorårsverk.

-Dette har gitt oss muskler til å være med i konkurransen i årene som kommer om eksterne forskningsmidler, både i Norges forskningsråd og i EU, sier Kulbrandstad.

-Gjennomgangen av virksomheten vår som vi har måttet gjøre i forbindelse med oppdraget, viser at vi evner å arbeide med robusthet og kvalitet, og at vi framstår som en profilert høgskole som ivaretar både spiss- og breddesatsinger og lykkes med det. Ambisjonene om å bli bedre på kunnskapsutvikling ikke bare for men også sammen med arbeids- og samfunnsliv har blant annet ført til at studiene våre har en tydelig arbeidslivstilknytning, forskningen er praksisnær og vi er nasjonalt ledende på oppdragsvirksomhet der vi blant annet tilpasser kurs og utdanninger til arbeidslivets behov.

Regional betydning

Høgskolen i Hedmark utdanner høyt kvalifiserte, utviklingsorienterte kandidater til barnehage, skole, helsesektoren, jord- og skogbruksnæringer, offentlig forvaltning og næringsliv. Forskningen er tett knyttet til utdanningene. Slik blir utdanningene forskningsbaserte samtidig som høgskolen bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder.

Høgskolen er en viktig kompetanseinstitusjon i regionen, og samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv i Hedmark og Innlandet om å heve det generelle utdanningsnivået i regionens befolkning. HH ser på dette som en svært viktig del av vårt samfunnsoppdrag.   

Hva med Innlandsuniversitetet?

-Fram mot 2020 ser vi ingen realistiske sammenslåingsalternativer for Høgskolen i Hedmark. Gjøvik og Lillehammer har tydelig signalisert at de ser andre veier. Dermed er det heller ikke aktuelt fra vår side å vurdere en gjenopptaking av Prosjekt Innlandsuniversitetet. Samtidig har Høgskolen i Hedmark fortsatt en universitetsambisjon, og vi er opptatt av å videreutvikle oss som regional kompetansedrivkraft. Som selvstendig institusjon vil vi kunne jobbe med begge disse utfordringene i årene som kommer og samtidig være i posisjon til å kunne vurdere ulike samarbeidsalternativer, sier rektor.

-I tiden fremover vil vi prioritere samarbeidspartnere som kan tilføre oss fortsatt utviklingskraft og styrke vår faglige profil og kvalitet. Det inkluderer samarbeid med HiG og HiL på fagområdenivå. Vi har også lagt ambisjoner for en internasjonal satsing der for eksempel vi og Karlstads universitet bruker hverandre som springbrett for videre satsinger mot EUs Horisont 2020.    

Bør se til internasjonal praksis

Høgskolen i Hedmark spiller også inn forslag om å se nærmere på hvordan vi i Norge definerer universitet.

-Vi opplever at det internasjonalt er langt større mangfold i universitetsbegrepet enn vi finner i den norske definisjonen, som stiller krav om resultater på fire doktorgradsområder, forklarer Kulbrandstad. For å bli medlem av European University Association er man for eksempel opptatt av at søkerinstitusjonen har meritter innenfor forskning og forskerutdanning, men ikke av antallet forskerutdanninger. Vi vil derfor foreslå at man vurderer en endring av den norske universitetsdefinisjonen slik at den stemmer bedre overens med internasjonal praksis. 

Navnet skjemmer ingen?

-Som «University College», som er høgskolenes engelske navn per i dag, er det unødvendig vanskelig for norske høgskoler å få innpass hos internasjonale samarbeidspartnere og å nå opp i konkurransen om forskningsmidler. Det engelske navnet sår rett og slett tvil om faglig nivå, og gjør at vi ikke kommer i posisjon til å forklare våre styrker, selv om vi i realiteten er jevnbyrdige faglig sett med europeiske konkurrenter. Derfor mener vi at det engelske navnet på de statlige høgskolene bør endres fra «University College» til «University». Dette tror vi er et viktig grep for å gjøre det lettere for høgskolene å bidra til å oppfylle regjeringens ambisjoner i Horisont 2020 og Erasmus +, legger rektor til.

______________

Kontaktperson: rektor Lise Iversen Kulbrandstad, tlf 979 84 065

Publisert: . Sist endret: .