Styrket budsjett

Høgskolen i Hedmark får i statsbudsjett for 2015 en styrking av forskning og utdanning innen lærer- og helseutdanningene, i tillegg økes den generelle bevilgningen.

Satsing på profesjonsfagene

Høgskolen i Hedmark får i statsbudsjettet tildelt to nye forskningsstillinger (doktorgradsstipendiater) tilknyttet lærerutdanning og helse. Rektor Lise Iversen Kulbrandstad er godt fornøyd med denne satsingen.

   - Å styrke forskningen i profesjonsfagene er en nødvendig og viktig satsing for å sikre målet om profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Framtidas arbeidsliv vil kreve av våre kandidater at de kan ta i bruk den nyeste innsikten fra forskning.  Da er det også viktig at vi får mulighet til å rekruttere nye forskere, sier rektor. - Vi ser tildelingen som en anerkjennelse av høgskolens egne satsinger på profesjonsforskning og profesjonsutdanningene.

Utstyrsmidler til sykepleieutdanningen

Høgskolen i Hedmark har også fått tildelt 1,2 millioner til utstyrsmidler til sykepleie.  Dette innebærer at øvingsavdelingen tilknyttet avdeling for folkehelsefag kan utvikles og utbedres videre for å sikre nåværende og kommende sykepleiestudenter de beste fasilitetene under sin utdanning. 

Dekan Sven Inge Sunde ved avdeling for folkehelsefag er glad over tildelingen av midlene.

   - Vi har over mange år investert millioner av kroner i gode øvingsfasiliteter for våre sykepleiestudenter, og synes det er svært positivt at disse investeringene nå synliggjøres og prioriteres i statsbudsjettet.

Økning i bevilgning

Rektor Lise Iversen Kulbrandstad er godt fornøyd med at den generelle bevilgningen øker fra 516 millioner til 552,8 millioner. Økningen baseres på oppdrag høgskolen har fått, og resultatene høgskolen har levert, i tillegg til en generell lønns- og prisjustering.

   - Det at bevilgning øker, viser at vi har solide fagmiljøer som leverer utdanning forskning av høy kvalitet, sier rektor.

Rundt 1/3 av bevilgningen baseres på studie- og forskningspoengsproduksjon, og Høgskolen i Hedmark har de seneste årene hatt en positiv utvikling for begge disse produksjonsfaktorene. Fra 2012 til 2013 økte eksempelvis studiepoengsproduksjonen fra 3739,2 til 3978,7 studiepoeng (studiepoengsproduksjon for egenfinansierte studenter). En utvikling høgskolen fortsatt ønsker å jobbe for.

Regjeringen har besluttet at hele staten skal kuttes med 0,5 % av kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Regjeringen omtaler dette som avbyråkratisering og effektivisering. For Høgskolen i Hedmark tilsvarer kuttet 2,67 millioner. Det vil si at vår kompensasjon for pris- og lønnsvekst blir på 2,8 %. – Dette er en politisk prioritering vi bare må ta til etterretning, sier rektor, men vi er selvsagt ikke glad for slike kutt.

Støtter satsing på lærerne

Høgskolen er positiv til økt fokus på lærernes muligheter for videreutdanning og støtter opp om regjeringens satsing, det såkalte lærerløftet. Femårig grunnskolelærerutdanning med master skal innføres fra 2017, og også dette er del av regjeringens lærerløft. Høgskolen er derfor overrasket over at det ikke er avsatt midler til forberedelsene av innføring av den nye femårige lærerutdanningsreformen, men har forventninger til at dette vil kunne komme allerede i revidert budsjett til våren.

Innføring av studieavgift for utenlandske studenter

Høgskolen i Hedmark er skuffet over forslaget om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS- området. Regjeringen foreslår å kutte 1,5 millioner på høgskolens budsjett for å innføre ordningen og varsler at institusjonene ikke lenger vil kunne få studiepoenguttelling for disse studentene.  

   - Det er overraskende at dette forslaget kommer nå. Regjeringen har varslet at saken skulle utredes, men budsjettforhandlingene i fjor viste at det ikke var flertall i Stortinget for en slik ordning. Forslaget ble også møtt av unison og enstemmig motstand fra studentorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet, sier rektor.

   - Internasjonalisering er av stor betydning for norsk høyere utdanning og en eventuell endring vil sette internasjonaliseringsarbeidet tilbake. Hvis forslaget vedtas, vil det bli vanskeligere for norske høgskoler og universiteter å rekruttere studenter utenfor EØS-området. Som et rikt land bør Norge opprettholde tilbudet om gratis utdanning til alle, sier rektor Lise Iversen Kulbrandstad. – Det er dessuten et paradoks at en slik ordning vil ramme realfagssatsingen hardere enn andre fag, fordi det først og fremst er innenfor disse fagområdene institusjonene har engelskspråklige mastere som disse studentene kan søke på.

 

Les også pressemeldingen fra UHR

Publisert: .