Professor Eivind Skille

Professor Eivind Skille ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelsefag, mener debatten om snøscooterkjøring preges av at aktører fra sentrale strøk har en nedlatende holdning til folk i distriktene. 

Professor Eivind Skille ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelsefag reagerer på kronikken seks tidligere miljøvernministre og Naturvernforbundet hadde i VG 17. november der de mener snøscooterkjøring fortsatt bør forbys med henvisning blant annet til folkehelsa. 

Under tittelen «Råkjør over hvite vidder» signert av seks tidligere miljøvernministre og Naturvernforbundet, males det et bilde hvor befolkningen, i kronikken omtalt som «vi», søker et friluftsliv som skal nytes i stillheten – og på langrennsski. 

–Imperialistisk tendens

Skille, som selv nyter naturen med ski under beina og ikke på snøscooter, er irritert over påstandene i kronikken – som er skrevet på bakgrunn av regjeringens forslag til fornøyelseskjøring.

–Dette er et tydelig partsinnlegg i en debatt som åpenbart har flere sider. Det er en imperialistisk tendens her. Og de benytter formuleringer som «verdier som er viktige for oss alle» og «stillheten og skogens ro – det er det vi søker». Hvem er vi? Hvem representerer disse? Alle nordmenn? Neppe, sier professoren til ANB. 

–Friluftslivsorganisasjonene og en del politikere prøver å framstå som om de uttaler seg på vegne av alle som bruker den norske naturen. Turistforeningen blir blant annet brukt som en slags mal for hvordan nordmenn driver sitt friluftsliv. Men erfaringer viser at slike foreninger har minimal betydning for lokalbefolkningen i store deler av Norge.

Friluftsliv mer enn skigåing

Han mener at friluftslivsorganisasjoner og enkelte politikere forsøker å tre sine egne, private forestillinger av friluftslivbegrepet over resten av befolkningen. Skilles arbeid viser blant annet at ungdom i Finnmark ser på snøscooterkjøring som en naturlig del av friluftslivet.

–Det refereres også til at utfarten skjer «fra egne hytter eller ut i det unike hyttenettverket til Turistforeningen». Dette er en form for friluftsliv som ikke er like utbredt nord i landet. Der er telt, lavvo og campingvogn mer vanlig. Disse debattantene tar for gitt at deres syn er det eneste riktige, men slik er det nødvendigvis ikke, understreker professoren.

Oslo vest vs distriktene

Han reagerer på den nedlatende holdningen som aktører, spesielt fra hovedstadsområdet, har overfor folk fra andre deler av landet i debatten.

–For mange framstår de mektige friluftsorganisasjonene som Oslo vest-basert. Motparten er folk fra mindre sentrale strøk som bor der det er ønskelig å kjøre snøscooter, mens folket fra Oslo vest søker ro på de samme områdene.

–Men det er jo ikke så svart/hvitt. Det finnes flere syn på denne saken i sør. Og det finnes finnmarkinger som ikke kjører snøscooter i det hele tatt og helst skulle sett at ingen andre gjorde det heller, påpeker professoren.

Snøscooter viktig

Han får støtte fra førsteamanuensis Grete Mehus ved helsefag på det arktiske universitet i Tromsø.

–Snøscooterfriluftslivet i distriktene i Nord-Norge er noe som ungdom i mitt materiale sa påvirket trivsel, samhold, livsglede og bolyst. Noe som er helsefremmende i seg selv, sier Mehus.

Hun mener kronikken er ensporet om folkehelse.

–Mange av de spurte ungdommene i mine undersøkelser sier at snøscooteren betyr mye for dem og er en viktig årsak til at de velger å bo i distriktene. Oppfatningen av snøscooter som trussel for folkehelsen er en noe ensporet oppfatning og en må ta høyde for et mangfold i oppfattelsen av hva som er «god folkehelse».

–Polarisering mellom hvorvidt det er bra å gå på ski eller kjøre snøscooter er en avsporing. Det moderne mennesket definerer seg ikke bare som den som går på ski eller kun kjører snøscooter. Folk gjør litt av hvert av friluftsaktiviteter vinterstid. Det må være plass til det i Norge i dag, mener hun.

Kommer i aktivitet

Gjennom forskningen ser hun at det er et høyt aktivitetsnivå blant de familiene som bruker snøscooter som framkomstmiddel.

–Noen har med seg ski, barna har ofte med seg akebrett og rattkjelker, og det skjer mye rundt leirplassen. Det kan bli mye kroppslig aktivitet i løpet av en dag med snøscooteren.

Mehus mener det blir feil når friluftslivsorganisasjonene og en del politikere bruker folkehelsen som et argument mot snøscooteren.

–Det stemmer ikke med virkeligheten. Snøscooterfolk ligger i telt mange døgn i året. De drar til fjells med venner og familie, fisker og har det fint sammen. Ungdom bruker begrep som «livsglede», og det å være på tur er jo helsefremmende i seg selv, påpeker hun.

(Kilde: ANB)

 

 

Publisert: . Sist endret: .