Professorer om kjøtt og markedsføring

Ved avdelingen for økonomi- og ledelsesfag ble Forskningsdagene 2014 feiret med tiltredelsesforelesning med avdelingens to nyeste professorer. Sjur Kasa og Bård Tronvoll ble introdusert til et nysgjerrig og interessert publikum av en tydelig stolt dekan, Peer Jacob Svenkerud. 

Både Kasa og Tronvoll holdt engasjerende og tankevekkende innlegg innenfor sine fagfelt, som er vidt forskjellige.

Sjur Kasa fikk sitt opprykk til professor i sosiologi i juni i år, og holdt et foredrag om «Den internasjonale utviklingen av miljøskadelig kjøttbruk: Forbrukere, stater og selskaper».

Bård Tronvoll fikk sitt opprykk til professor i markedsføring i desember i fjor, og tok i sitt innlegg for seg «Markedsføring fra oven og markedsføring fra bunnen: Hvordan hjelper dette oss til å forstå verdiskaping?»

Det ble to timer med mye ny og nyttig kunnskap, ispedd slagferdig retorikk og humor.

Raping et problem

bilde 1

Kasa har forsket på faktorer som ligger bak utviklingen av kjøttforbruk – hovedsakelig produksjon og forbruk av storfe, men også sammenlignet med annet kjøtt. Han har sett på konsekvenser med henhold til miljøbelastninger, klima, helsevirkninger og kultur.

-Det totale utslippet av klimagasser fra husdyr globalt, utgjør ca 14,5%, og av dette står storfe for ca 10%. Det største problemet er faktisk raping, altså utslipp av metan, sier Sjur Kasa.

bilde_3

Han har kommet frem til at biffen er hovedproblemet med tanke på klima – og miljøeffekter, sett i forhold til andre husdyr.

Historiske og geografisk naturlige årsaker til den utviklingen som har skjedd ble også presentert, som for eksempel at befolkningskonsentrasjoner og tilgang til land er avgjørende.

Mat mer enn politikk

-Produksjon av biff er mer naturlig i områder med mye land og lite folk, i motsetning til der det er lite land og mye folk, sier Kasa.

Men mat er ikke bare markeder og politikk, det er også kultur og tradisjon.

-I land med lite forbruk av biff, spesielt Korea, Taiwan og Japan, har de tradisjonelt sett brukt kveg som trekkdyr – ikke mat. I Taiwan er det også en grad av «biff-tabu», som vil si at man ikke skal spise sitt trekkdyr, forklarer Kasa.

Biffen konkurrerer også mot sjømat i mange land, og blir servert som en side-rett.

-Alt i alt er det mange forhold som påvirker forbruksmønstrene våre. Politiske, kulturelle, helse- og miljømessige omstendigheter vil alle være avgjørende for videre utvikling. Det spås imidlertid en økning i forbruket av biff i u-land, og en reduksjon i i-land, sier Kasa.

Verdiskaping

bilde_2

 

Tronvoll fokuserte i foredraget på ett av de tre forskningsområdene han arbeider med, nemlig dynamic relationship, som handler om de involverte aktørene i samspillet fra varen eller tjenesten går fra produsent til forbruker.

Inspirert av Kasa sitt innlegg, tok Tronvoll like godt kua i bruk for å illustrere sine eksempler.    

-Ta en ku ute på enga. Den har ikke noen verdi for forbrukeren før den kan spises. Det er kunden som skaper verdien av produktet ved å ta i bruk bedriftens produkter, sier Tronvoll.

Han trekker fokus fra produktet til den kompetansen som trengs for at produktet kan brukes.

-Tanker er at det er kunden som skaper verdien – gjennom tilrettelegging fra tilbyderen, forklarer han.

 

Systemforståelse

Tronvoll er opptatt av at markedsføring må ses som et helhetlig system, bestående av flere delsystemer, der alle påvirker hverandre.

-Ved å flytte fokus fra mikro- til makronivå, kan man bedre forstå verdiskapingen som skjer underveis. Det er når selve produktet ikke har så stor betydning, men omstendighetene rundt produktet har det, at kunden blir mer delaktig, sier han.

Og legger til at det i fremtiden kanskje vil utvikles nye businessmodeller med fokus på innovasjon, men han syns det er vanskelig å spå.

 

 

 

 

 

Publisert: . Sist endret: .