Alf Prøysen ble en kjent og kjær stemme for de som benket seg foran radioen for å høre Barnetimen.

Alf Prøysen ble en kjent og kjær stemme for de som benket seg foran radioen for å høre Barnetimen. Ingeborg Lunde Vestad har nylig besøkt NRK sine arkiver og blant annet lett etter tankene bak musikkbruken i Barnetimen fra 50-tallet. (Bilde: NRK/Arkiv)

Førsteamanuensis Ingeborg Lunde Vestad er med i et internasjonalt forskernettverk hvor det blant annet forskes på fjernsynsprogrammer for barn i et historisk og internasjonalt perspektiv. Barnetimen på 50-tallet er ett av programmene Vestad ser nærmere på. 

Sammen med forskere fra flere land skal Ingeborg Lunde Vestad fra Høgskolen i Hedmark ta for seg barndommens historie fortalt gjennom TV, leker, bøker, musikk, osv. Disse medieproduktene bærer preg av kulturen i det landet de er produsert. I vår tid er ofte en TV-serie laget i ett land og solgt verden over. Hvordan «møtes» de ulike kulturuttrykkene?

-I første omgang vil jeg arbeide med norske forhold med NRK som utgangspunkt; Barnetimen på 50-tallet, Sesam Stasjon og MGPjr. Barnetimen er interessant fordi den har fått status som noe genuint norsk, forklarer hun. 

Ingeborg Lunde Vestad

Førsteamanuensis Ingeborg Lunde Vestad ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

-Sesam Stasjon er et interessant case på grunn av sin tilknytning til det amerikanske Sesame Street (CTW) og er sendt i over 100 land verden over. MGPjr er interessant på grunn av sine relasjoner til den europeiske versjonen, den nordiske versjonen og det faktum at man har valgt å gjennomføre kun en nasjonal finale.

Funn

-Noe av det morsomste jeg har funnet til nå, er referatene fra Programutvalget på 50-tallet, sier Vestad til NRK. Disse inneholder svært mange tydelige tanker omkring programmer for barn generelt og musikkprogrammene, spesielt. Brevene fra barnepsykolog Åsa Gruda Skard viser en gjennomtenkt måte å forholde seg til barn på som også viser hvordan samtiden, barneprogrammene og musikken er sider av samme sak. Det er interessant å se at mange av tankene fra 50-tallet også gjelder for produksjonen av Sesam Stasjon.

-Et annet funn som underbygger viktigheten av å gjøre slik forskning, er hvordan mennesker reagerer når jeg nevner forskningsprosjektet, forteller Vestad. - Studenter utbryter ting som, “Skal du forske på Sesam? Seriøst? Sesam var jo selve barndommen min”. Andre har sterke og gode minner knyttet til Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly. Inntrykk fra tidlig barndom setter dype spor.

De første forskningsresultatene fra prosjektet ventes å komme mot sommeren

 

Du kan høre Ingeborg Lunde Vestad fortelle mer om sin forskning i Søndagsåpent på NRK førstkommende søndag kl 1600. 

 

Publisert: .