Bjørnar Kjensli

Bjørnar Kjensli er redaksjonssjef i forskning.no, som er landets største nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter

Forskningsresultater om klima, kjønn og likestilling, mat og kosthold, religion og amming (!) skaper de heteste diskusjonene i kommentarfeltene. Lokalt provoserer også rovdyrforskning. 

I forbindelse med årets Forskningsdager inviterte Høgskolen i Hedmark, Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag til miniseminar med tema «Hvorfor provoserer forskning?». Seminaret ble avholdt i lavvoen på Campus Evenstad fredag 19. september, med redaksjonssjef Bjørnar Kjensli fra forskning.no og stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) som innledere.

Opphetet klima

Klimaforskning er ifølge redaksjonssjefen i forskning.no det området som provoserer folk mest.

-Så godt som alle redaksjoner i Norge er ferdige med diskusjonen om klimaendringene vi ser skyldes menneskelig aktivitet. Det faktum er solid underbygget av massivt med forskning, sier Kjensli. Men i kommentarfeltene er det fortsatt de som stiller spørsmål ved om klimaendringene er menneskeskapt og meningsutvekslingene er veldig harde. Vi kan ikke lenger ringe opp disse såkalte klimarealistene eller klimaskeptikerne og be om en kommentar hver gang vi skal skrive om klimaforskning, og det blir mange provosert av.

-Formidling av klimaforskning er utfordrende. For det første er det ofte vanskelig å forstå og forklare sammenhengen mellom forskning på en bitteliten ting som lever i en myr, og overskriftene i avisene om at kloden blir varmere. Dernest er det slik at mye av klimaforskningen dreier seg om å forutse hva som vil skje i fremtiden, og da er det vanskelig å være konkret og uten forbehold. Det provoserer folk, forklarer Kjensli.

Kritikk av egne valg

Symbol-forskningsdagene

Miniseminaret var et arrangement i forbindelse med Forskningsdagene 2014 som har "kommunikasjon" som tema.

Kjønn og likestilling er et annet område som får opp temperaturen i diskusjonstrådene i kommentarfeltene. Kjensli viser til en sak på forskning.no om at rike hjemmeværende mødre produserer morgendagens vinnere blant oss.

-Det er klart en slik sak provoserer! Det går rett inn i folks liv og pirker i de valgene vi alle er nødt til å gjøre. Når det så kommer forskning som sier at det du har valgt er dumt, mens det den rike naboen har gjort er lurt – ja da må det bli bråk, sier Kjensli.

Kjensli mener mye av forklaringen på hvorfor folk lar seg provosere av slik forskning handler om metodebruk og formidling.

-Dette er humanioraforskning og de bruker ikke de samme metodene som man gjør i realfagsforskningen, der man ofte studerer tusenvis av objekter før man våger å trekke slutninger i nærheten av å generalisere. Men når det formidles fra humanioraforskning skal altså en forsker, på bakgrunn av å ha intervjuet en fire-fem vestkantfruer, kunne driste seg til å gi råd til alle nasjonens mødre om hva de bør ta slags valg? Det er klart det provoserer – og det provoserer særlig middelaldrende menn med realfagsbakgrunn, som er de som i hovedsak befolker kommentarfeltene, sier Kjensli.

Trender

Mat, kosthold og kropp er bokstavelig talt noe de fleste har et nært forhold til. Alle har en mening om hva de selv spiser og hva andre spiser – og vi er på evig jakt etter å få bekreftet at det vi velger å spise både er sunt og lurt.

-Vi tok for oss myndighetenes kostholdsråd for å se om de er forskningsbaserte, forteller Kjensli. Disse rådene kommer med ganske lange mellomrom, og de er forbausende konsistente. Det er jo rart når det i mellomtiden florerer av forskningsresultater som sier at korn er usunt, fett er bra, bacon er topp, grønsaker fører til kreft, osv? Vi fant at myndighetenes kostholdsråd er forskningsbaserte, men på en litt rar måte. Du dør ikke av å følge dem, men du blir ikke nødvendigvis slank av dem heller. Grunnen til det er jo at folk er forskjellige! Kostholdsrådene gjelder for en hel nasjon – ikke for enkeltmennesket.

-En annen ting som provoserer folk som er opptatt av kosthold er når det kommer forskningsresultater som bryter med trender som folk er opptatt av. Det er for eksempel veldig mange som mener de ikke tåler laktose i melk. Det har vokst frem et stort marked med alternative produkter – mandelmelk er populært i Oslo, sier Kjensli. Når det så kommer forskning som konkluderer med at det å være laktoseintolerant faktisk er ganske sjelden i den norske befolkningen, så går mange i forsvar for trenden de er en del av.

"Ammemafiaen"

Så var det dette med amming da. Hvordan kan det føre til så opphetede diskusjoner og steile fronter?

-Det er veldig rart, men hver gang vi skriver noe fra forskning om amming så går det kun minutter før vi har det vi kaller «ammemafiaen» på telefonen eller i kommentarfeltene. De kritiserer oss for å referere fra en forsker som mener at det stort sett blir folk av barn som ikke ammes til de er fire år også. Skulle vi så referere fra forskning som viser at det er sunt for både mor og barn å amme lenge, hiver den andre fraksjonen seg på oss og lurer på om vi hjerteløse barbarer ikke har omtanke for kvinner som av en eller annen grunn ikke kan amme sitt barn, sier redaksjonssjefen.

Gundersen, Wabakken og Kjensli

Petter Wabakken har selv kjent på kroppen at forskningen hans provoserer. Han oppfordrer likevel forskere til å delta i samfunnsdebatten med sin kunnskap.

Rovdyrforskning provoserer

Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) tok opp rovdyrforskningen i sin innledning.

-Debatten er preget av at et stort uberørt flertall har bestemt at et lite berørt mindretall skal påføres en byrde. Det er klart det føles urettferdig for de som berøres. Når flertallet heller ikke er villige til å finne gode kompensasjonsløsninger, men snarere konstruerer nye konfliktdrivende tiltak som ulvesoner, ja da ber man om bråk, mener Gundersen.

-I tillegg er det veldig vanskelig å få bukt med forestillingen om at vi her snakker om en ulvestamme som er truet. Forskning, blant annet ved hjelp av DNA, slår fast at ulvene i Norge og Sverige er del av den russiske ulvestammen. Den er ikke utrydningstruet, men vi befinner oss i randsonen av dens utbredelse, fortsetter Gundersen.

-Men selv om folk er mot rovdyr og ikke liker forvaltningsregimet, blir det fullstendig feil å ty til ulovlig jakt! Det ødelegger alt, skaper avmakt og uhåndterlig forvaltning, sier Gundersen.

Demokratiets rett

Gundersen kom også inn på hvor viktig det er å holde forskning og forvaltning adskilt.

Gunderen

Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant for Høyre fra Hedmark

-Det blir feil når grunneiere ikke vil slippe til forskere i sine skoger fordi de tror de er en del av forvaltningen. Forskning gir kunnskap, og kunnskap gir grunnlag for bedre forvaltning. Derfor har jeg snakket forskernes sak overfor skogeiere og bedt dem slippe til forskerne fra Evenstad for eksempel for å spore ulv, sier han.

Stortingsrepresentanten fremholder at forskning er viktig for politikken, og peker på en utvikling av stadig mer kunnskapsbasert samfunn.

-Men det er fortsatt demokratiets rett å forkaste forskning eller velge hvilken forskning som skal tillegges vekt når beslutninger skal tas, understreker han. For det første kommer ikke forskningen med fasit på alt. For det andre er det mye rar forskning der ute, og det er ikke alltid vi kan stole på at det ikke dreier seg om bestillingsforskning. For det tredje må politikere forholde seg til veldig mye kunnskap som ikke alltid peker i samme retning. Det er mange avveininger og hensyn som skal tas, og da blir noen forskningsresultater valgt bort, selv om de er både viktige og riktige. Slik er demokratiet, avslutter Gundersen. 

 

Publisert: . Sist endret: .