Barn som opplever mobbing trenger voksne som tar ansvar. (Bilde: Colourbox.)

Barn som opplever mobbing trenger voksne som tar ansvar. Både elever, foreldre og skoler kan hente råd og hjelp på Utdanningsdirektoratets nettressurs for bedre læringsmiljø som er utviklet i samarbeid med SePU. (Bilde: Colourbox.)

Saken i VG om Odin som ble mobbet i to ulike skoler over flere år har opprørt mange. Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, mener at skolene ikke har fulgt retningslinjene i det han kaller en veldig alvorlig mobbesak. Hvilke rettigheter har eleven og foreldrene, og hva er skolen pålagt å gjøre?

Mange skoler jobber systematisk og godt når mobbesaker meldes. Samtidig er det utfordrende for elever og foreldre å vite hva de skal gjøre og hvilke rettigheter de har hvis mobbing skjer. Denne artikkelen henter stoff fra og oppsummerer informasjon som ligger på Utdanningsdirektoratets nettressurs om bedre læringsmiljø. Nettressursen er utviklet i samarbeid med SePU, Høgskolen i Hedmark, og den baserer seg på forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til et bedre læringsmiljø for barn og unge.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller en annen elev blir mobbet?

Alle elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Ingen skal for eksempel bli mobbet, utestengt eller slått. Ingen skal si noe negativt til deg om utseende, klær, tro, seksuell legning, dialekt eller andre ting.

Si ifra til skolen hvis du ikke har det bra eller du ser andre elever bli plaget. Både du og foreldrene dine kan be skolen sette inn tiltak for at du skal få det bedre. Du har mulighet til å si fra både skriftlig og muntlig, men det kan være lurt at du skriver et brev eller en e-post til skolen din. Det gjør at du etterpå kan bevise hva du har bedt om, og når du har bedt om det. Hvis du er usikker på hva du vil skrive, har Utdanningsdirektoratet laget en mal. Den finner du her:

Hvis du sier fra om noe, skal du og foreldrene dine få et brev fra rektor der det står hva skolen skal gjøre. Det brevet kalles et enkeltvedtak. Svaret skal si noe om hva skolen vil gjøre videre i saken, og det skal inneholde en begrunnelse. Svaret skal være skriftlig. 

Hvis du ikke er fornøyd med svaret du får fra skolen, opplever at skolen ikke gjør noe, at skolen ikke klarer å gjøre skolemiljøet ditt trygt eller at tiltakene ikke hjelper, kan du klage til Fylkesmannen via skolen. Forslag til hvordan du skriver klage finner du her:

MER INFORMASJON TIL DEG SOM ELEV.

Hva kan jeg gjøre hvis barnet mitt blir mobbet?

Opplæringslovens § 9a-1 sier at:

"Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

Dette betyr blant annet at elevene ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende. Rektor, lærere eller medelever skal ikke bagatellisere hva eleven opplever. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen ta det på alvor.

Det kan være verd å merke seg at Utdanningsdirektoratet gir skolene følgende råd i forhold til håndtering av mobbing:

  • Husk at en som er blitt mobbet, som regel underdriver.
  • Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa.
  • Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt.
  • Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom den som ble plaget, og mobberne. Ikke gjør dette for tidlig. Husk at det tar tid å komme over alvorlige krenkelser.

Rektor har også plikt til å behandle henvendelser fra deg som er forelder og fra elever etter bestemte saksbehandlingsregler. Hvis du ber om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø, skal rektor fatte et enkeltvedtak, der han eller hun skriver hvilke tiltak som blir satt i gang for å forbedre dette. Du som forelder har ikke ansvaret for å foreslå de beste løsningene, men du kan be om tiltak du tror vil fungere.

Du kan be om tiltak både skriftlig og muntlig, men vi anbefaler at du gjør det skriftlig. Det gjør at du i ettertid kan vise til hva du har bedt om. Du kan be om tiltak per e-post, brev eller på annen måte. Hvis du er usikker på hvordan du vil formulere deg, kan du laste ned maler.

Du kan kontakte skolen alene eller sammen med andre. For eksempel kan du og barnet ditt sammen be om tiltak, eller flere foreldre kan be om tiltak sammen.

Hvis du tar kontakt med skolen og ber om tiltak, skal skolen snarest mulig behandle henvendelsen. Skolen skal følge forvaltningsloven når den behandler henvendelsen. Det vil blant annet si at skolen skal undersøke saken og sørge for at saken er best mulig opplyst. Deretter skal skolen fatte et enkeltvedtak om hva som vil bli gjort i saken.

Din henvendelse vil være unntatt offentlighet hvis den inneholder informasjon om noens personlige forhold. At henvendelsen er unntatt offentlighet, betyr at skolen bare kan fortelle om saken til de som må vite om saken for å bidra til å løse den. Skolen kan be om hjelp fra PP-tjenesten eller andre med fagkunnskap for å få satt i gang gode tiltak.

Du som forelder har rett til å klage hvis

  • du ikke er fornøyd med tiltakene eller innholdet i enkeltvedtaket
  • skolen ikke gjennomfører de tiltakene som er tatt inn i enkeltvedtaket
  • skolen ikke fatter et enkeltvedtak om tiltak selv om du har bedt om det
  • skolen ikke fatter et enkeltvedtak innen rimelig tid/så raskt som mulig
  • skolen ikke tar henvendelsen din på alvor
  • saksbehandlingen tar lang tid
  • det er andre saksbehandlingsfeil

Du må klage innen tre uker etter at du har fått enkeltvedtaket, hvis det er innholdet i vedtaket du klager på. Hvis du ikke har fått et enkeltvedtak innen rimelig tid, kan du også klage, og skolen har en plikt til å behandle klagen din. Du skal sende klagen til skolen ved rektor.

Forslag til hvordan du skriver klage finner du her:

MER INFORMASJON TIL FORELDRE.

Hva skal skolen og rektor gjøre i en konkret sak?

Alle ansatte på skolen (kontormedarbeidere, lærere, SFO-ansatte, rektor, vaktmester osv.) har plikt til å gjøre noe hvis de får vite om eller har mistanke om at det psykososiale skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring for alle elevene. Det er ikke bare elever som mobber hverandre. Mobbing forekommer overalt i samfunnet, også mellom voksne og elever.

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for ansatte og ledere i skolen i arbeidet mot mobbing. Der står det en mal for å løse mobbesaker som har gitt gode resultater tidligere:

  1. Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon.
  2. Samtaler med den som er blitt plaget, for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at en som er blitt mobbet, som regel underdriver.
  3. Samtale med foreldrene til den som er plaget.
  4. Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må dere snakke med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Dere inviterer så til samarbeid for å få slutt på mobbingen, gjør avtaler om hva som skal skje, og setter opp en ny samtale.
  5. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Dersom foreldrene ønsker det, kan dere snakke med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa.
  6. Enkeltvedtak. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når dere har oppdaget mobbing. Foreldre kan også be om at skolen gjør noe. Da må rektor treffe et enkeltvedtak.
  7. Sanksjoner og dokumentasjon. Sett inn sanksjoner overfor mobbere dersom det er nødvendig. Dere bør dokumentere sanksjonene.
  8. Oppfølging. Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Alle skal kunne gå på skolen sammen og oppleve sosial tilhørighet og trygghet. Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom den som ble plaget, og mobberne. Ikke gjør dette for tidlig. Husk at det tar tid å komme over alvorlige krenkelser.
  9. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen. Dere kan også kontakte Statped dersom det lokale apparatet trenger assistanse.

Det er rektors ansvar at alle tilsatte på skolen trener på hvordan en sak skal løses. På Utdanningsdirektoratets nettressurs ligger «Eksemplet Emma» som kan være utgangspunkt for diskusjon og utvikling av kompetanse i håndtering av krenkelser i skolen.

«Du er kontaktlærer i 10. klasse. Eleven Emma forteller deg at hun har fått negative kommentarer og blikk fra de andre jentene. Hun viser deg også en SMS hun har fått. Emma sier at dette har pågått et par måneder. Hun føler seg frosset ut og gruer seg til å gå på skolen.»

Hva skal kontaktlæreren og skolen gjøre? I historien om Emma ligger det en rekke utfordringer som de ansatte ved skolen må ta stilling til.

Hvordan forebygger skolen mobbing?

Systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge og håndtere mobbing. På Utdanningsdirektoratets nettressurs som er utviklet i samarbeid med SePU, finner skolene konkrete råd og verktøy for hvordan de kan jobbe for å skape og beholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Stikkord her er:

Systematisk arbeid kan gi gode resultater for både det psykososiale miljøet og elevens læringsutbytte. Det er Tiurleiken skole et godt eksempel på. Les mer om hvordan de brukte forskningsbasert kunnskap i sitt systematiske arbeid for å skape forandring:

SePU-nyhet: Suksess gjennom forskningsbasert praksis

Lenker:

Publisert: .