Disputas: Randi Martinsen

5.september disputerer Randi Martinsen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

Randi Martinsen ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelsefag, forsvarer sin avhandling "Work-aged stroke survivors’ psychosocial challenges and follow-up needs. A qualitative exploratory study" for ph.d. -graden ved Universitetet i Oslos medisinske fakultet fredag 5. september.

Martinsen tar sin doktorgrad innen fagområdet sykepleievitenskap, og hovedveileder har vært professor Marit Kirkevold ved UiO.

Å leve med hjerneslag

Doktorgradsprosjektet er en del av forskningsprosjektet «Psykisk helse etter hjerneslag: Et modellutviklingsprosjekt for å fremme psykososial rehabilitering», og Martinsens arbeid handler om hjerneslagsrammede i arbeidsfør alder (18-67 år) sine erfaringer med å leve med hjerneslaget over tid.

Marginalisert og sårbar

Martinsen fant at å leve med konsekvensene etter et hjerneslag kan gi betydelige utfordringer selv mange år etter selve slaget, og at utfordringene varierte over tid. Det første året etter sykdomsdebut medførte hjerneslaget en risiko for å komme i en marginalisert posisjon i arbeids- og familieliv. Etter hjerneslaget ble utfordringene beskrevet som et strev med å strekke til for å ivareta relasjoner og roller i familien. Etter hvert utviklet deltakelsen i familielivet seg til å bli mer tilbaketrukket. Uetablerte personer som lever alene synes å være spesielt sårbare. Det samme gjelder hjerneslagrammede med barn i forhold til å oppfylle foreldrerollen.

Individuell støtte og oppfølging

Personer i arbeidsfør alder rammet av hjerneslag har derfor behov for individuell støtte og en oppfølging fra helsetjenestene som tar i betraktning hvor i livsløpet de befinner seg. De daglige kravene disse personene står overfor nødvendiggjør et oppfølgingssystem som ivaretar støtte til å mestre familie- og arbeidsliv, og som er i tråd med individuelle behov på kort og lang sikt. Martinsens funn viser at deltakerne strevde med å få tilgang til relevante helse- og omsorgstjenester. Oppfølgingen ble beskrevet som tilfeldig og lite tilpasset behovene til denne gruppen yngre hjerneslagrammede.

4 delstudier og 47 deltakere

Martinsens avhandling består av fire delstudier hvor 47 personer deltok. To av studiene fokuserer på erfaringer knyttet til deltakelse i en samtalebasert sykepleieintervensjon de første seks til 12 månedene etter hjerneslaget. De andre studiene fokuserer på erfaringer med å leve med hjerneslag inntil 10 år etter slaget, knyttet til møtet med helsetjenestene og behovet for oppfølging. Deltakerne i intervensjonen opplevde denne som en støtte i den tidlige fasen.

Om disputasen

Disputas finner sted i Auditorium 1 (grønt) ved Rikshospitalet, Sognsvannveien 20, Oslo fredag den 5. september 2014 kl. 13.15. Prøveforelesning kl. 10.15. samme sted, seminarrom 3 B1.1017.

Publisert: . Sist endret: .