Disputas om vurderingsform i skolen

Formativ vurdering gjør en forskjell! Dordy Wilson, instiuttleder ved institutt for samfunnsfag, Høgskolen i Hedmark, disputerer fredag 31.oktober ved NTNU for sin doktorgrad. 

Vurderingsformene i Norge

I Norge har vi to hovedformer for individvurdering: formativ vurdering (læringsfremmende vurdering) og summativ vurdering. Med formativ vurdering menes vurdering underveis i læringsprosessen, mens summativ vurdering er en kartlegging av elevens kompetanse ved slutten av et opplæringsløp.

Formativ vurdering peker på elevens styrke og svakheter i læringsarbeidet og kan dermed være et effektivt verktøy i lærerens oppfølging av den enkelte eleven. Ved hjelp av lærerens tilbakemeldinger underveis skal eleven få en mulighet til å sette inn ressursene sine på en målrettet måte. Formativ vurdering er som oftest muntlig eller en kombinasjon av muntlig og skriftlig tilbakemelding. Egenvurdering, elev-/lærling- og foreldresamtaler inngår også som en del av den formative vurderingen som gis underveis i skoleåret og i opplæringen i bedrift (regjeringen.no).

 

Ulik forståelse av samme vurderingsform

Dordy Wilson har i sin avhandling sett nærmere på vurderingsformene som benyttes i skolen og lærernes forståelse av det læringsfremmende ved vurderingen. Funn fra studien viser at lærene forstår læringsfremmende vurdering på ulike måter.

For lærerne handler læringsfremmende vurdering både om å øke elevenes kunnskaper og å lære elevene å lære. Lærerne splitter seg i to grupper som betrakter vurderingsformen på to forskjellige måter. 

  1. Lærere som forstår læringsfremmende vurdering som å øke elevenes kunnskaper tilslutter seg rutiner for vurderingen som en ansvarlig dokumentert profesjonsutøvelse, selv om elevene må ta ansvaret for å inkludere seg i det undervisningen tematiserer. 
  2. Lærere som forstår læringsfremmende vurdering som å lære elevene å lære, tilslutter seg tilfeldighetene i undervisningen og tar ansvaret for at elevene inkluderes i det undervisningen tematiserer. Denne vurderingsformen kan imidlertid ikke dokumenteres som en ansvarlig profesjonsutøvelse. 

Det har i mange år vært sterkt fokus på kvalitet i den norske skolen, og læringsfremmende vurdering har vært et prioritert verktøy for å bedre kvaliteten. Wilson sin studie peker imidlertid på utfordringer ved bruken av denne vurderingsformen. De sosiale forskjellene regjeringen vil utjevne med sin skolepolitikk kan like gjerne forsterkes med kravet til dokumentert kvalitet på utdanningen.  

 

Om disputasen

Disputasen holdes ved NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Auditorium JB41, Moholt, fredag 31. oktober 2014.

 

Dagen starter med prøveforelesning kl. 10.15 hvor Wilson skal foredra om temaet «Hvordan og hva  kan vi lære gjennom klasseromsforskning?»

Disputasen starter kl. 12.15 og tittelen på Wilsons avhandling er «Formativ vurdering gjør forskjell! En empirisk studie av lærernes forståelse av formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept» 

 

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

  • Lektor, ph.d. Tina Bering Keiding, Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier - Team for Didaktisk udvikling, Aarhus Universitet
  • Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer
  • Professor Anna-Lena Østern, Program for lærerutdanning, NTNU

Professor Anna-Lena Østern har administrert komiteens arbeid.

 

Hovedveileder har vært professor May Britt Postholm, NTNU. Medveileder har vært professor Jens Rasmussen, Institut for uddannelse og Pædagogik, Aarhus universitet.

 

Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte.

Publisert: . Sist endret: .