Professor Thomas Nordahl, SePU, intervjues om prosjektet Forældre som ressource i Danmark.

Alle foreldre er en viktig ressurs for skolen i arbeidet med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø, understreker professor Thomas Nordahl, SePU, Høgskolen i Hedmark. Han gir konkrete råd til skole og foreldre om hvordan godt skole-hjem-samarbeid skapes. 

Thomas Nordahl er klar på at skolen ikke kan kompensere for foreldrenes rolle og betydning for egne barns læring og utvikling. Derfor må skolen arbeide målrettet for å styrke alle foreldres rolle og betydning. I stedet for å kompensere for foreldre burde det, ut fra forskningsresultater, i sterkere grad iverksettes tiltak for å støtte foreldre.

Lærernes syn på foreldrene er viktig

Lærernes oppfatning av barnets foreldre har stor betydning. Hvis læreren mener at en elev har dyktige foreldre, tror ofte læreren at barnet blir dyktig. Og det er veldig gunstig for det barnet. Men det er også motsatt. Hvis læreren tror at barnet har foreldre som ikke er dyktige, som ikke følger opp, så får læreren lavere forventninger til barnet. Blir barn møtt med lave forventninger, vil de ofte utvikle seg dårlig.

Om foreldre uten utdanning og med barn som ikke lykkes i skolen karakteriseres som ressurssvake, gir det ingen oppmuntring til å støtte barna i deres skolegang. Om derimot alle foreldre involverer seg tilnærmelsesvis like mye i egne barns skolegang, ville det kunne redusere forskjellene mellom barna.

God dialog med foreldrene skaper bedre lærere

Skolen og lærerne er gitt mye makt av samfunnet. Skolen er en institusjon som alle skal inn i, og den griper inn i barnas, foreldrenes og familiens liv. Det er viktig at skolen og lærerne involverer foreldrene, tar hensyn til foreldrenes ønsker og ser det som positivt at foreldrene har en mening om undervisningen. En god dialog med foreldrene skaper bedre lærere.

Foreldrene har også en viktig oppgave, særlig i forhold til hvordan de støtter opp under barnas skolegang, snakker positivt om skole og prioriterer skole og leksearbeid.  

Felles ansvar og samarbeid

Thomas Nordahl ser tre ulike utviklingstrekk når det gjelder hjem-skole-samarbeid:

  1. Outsourcing av barndommen: Samfunnet stiller opp med barnehage, skole og SFO og tar på mange måter over ansvaret for barnet. Det kan føre til at noen foreldre tenker at det her tar samfunnet seg av og trekker seg for mye tilbake. Møter med skolen blir når foreldrene ikke er fornøyd med skolens arbeid, og det blir lett konfliktfylt.  Dette er en utvikling skole og foreldre er veldig lite tjent med.
  2. Ansvarsfordeling: En annen mulighet er et delt ansvar der skolen tar ansvar for det skolefaglige og foreldrene tar ansvar for oppdragelsen. Men de færreste seksåringer er ferdig oppdratt når de starter i skolen, så dette er en umulig tanke. Både i skolen og hjemme foregår det oppdragelse og læring.
  3. Felles ansvar: Den beste løsningen for elevens læringsmiljø er at det utvikles et demokratisk felles ansvar mellom skole og hjem, der man samarbeider. Det felles målet er at barnet skal hjelpes best mulig fram i livet.

For å få til alternativ 3 må skolen ta initiativet og ha klare strategier for hvordan samarbeidet skal være. I en nettressurs for bedre læringsmiljø som SePU har utviklet for Utdanningsdirektoratet, kommer det blant annet fram at intensjonene i lov- og planverktøy om foreldre som jevnbyrdige samarbeidsparter i skolen i for liten grad blir realisert i dagens skole. Men på nettsiden ligger det mye informasjon og ressurser som kan hjelpe skolen å bedre situasjonen. 

Lenker

Publisert: . Sist endret: .